Innlegg ved: Tor Erik Hansen

Basert på et foredrag av Atle Skarsten i Sola Historielags møte den 3.12.24. Foto: Bondevennen

Klikk på bildet til venstre for å se redigert video opptak med powerpoint presentasjonen av foredraget.

---

Øya Rott

Den ligger, for de som ikke vet, rett vest for Tananger og er den eneste bebodde øya i Sola. Å komme til Rott er spesielt, når en kommer ut hit, så er det som å komme på en annen planet, med lukt av tare, grusveier, måkeskrik og saueskitt og ingen biltrafikk. Her finner en roen.

Øya Rott var nok en av de første stedene som ble bosatt etter istiden. Her var det rikelig med mat og mange hellere de kunne bo under. Det er funnet en del ting fra denne perioden som steinøks og flintskraper. Fra senere tidsperioder som bronsealderen og jernalderen er det funn uten at arkeologene har funnet interesse av å sjekke dette ut.

Rott var et kjent sted, som man seilte innom for å overnatte, søke ly i dårlig vær. Det var ferskvann og ikke minst nyheter fra det steder man var på vei mot.

Det som er interessant er at første gang Tananger nevnes i kildene 1608, var det med referanse til nettopp Rott. Øya blir også nevnt flere ganger i de gamle sagaene om de norske viking kongene.

Birkebeinerne og slaget på Rott

Noen kjenner kansskje filmen Birkebeinerne, som handler om hvordan kong Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson ble reddet unna fienden. Med kong Sverre Sigurdsson som leder hadde birkebeinerne kommet til makten i 1184.

Det var en vedvarende strid mellom Jon Kuvlungs folk og Kong Sverres Birkebeinere. I 1187, ønsket Sverre et avgjørende oppgjør, og seilte sørover med en stor styrke. Det ble ikke noe stort slag. Mens Sverre inntok Bjørgvin (Bergen), klarte en del av kuvlungenes flåte å flyktet sørover. Sverre sendte seks skip etter dem. Sent en kveld seilte de innover mot Rott. Der hadde kuvlungene lagt seg til for kvelden, med hele tjue skip, med over 100 mann i hvert skip sikkert over 2000 krigere totalt.

Da Birkebeinerne rodde innover mot havnen i Rott oppdaget de at fienden allerede lå der med en overlegen flåte. Mens de nærmet seg fiendens skip, fikk lederen alle mennene å brøle kongens hærrop høyt og slå på skjoldene. Kuvlungene trodde det var selveste kong Sverre som kom med hele sin flåte. De forsøkte derfor i panikk å komme seg unna, i kaoset ble det en heftig kamp på liv og død. Over 2500 krigere i et digert og så og si ukjent sjøslag. To av kuvlungenes skip ble bordet, og hver eneste mann hugget ned. Restene av Kuvlungenes flåte ble spredt for alle vinder den kvelden.

Men det var ikke ferdig med det. Også Sverres sønn, kong Håkon Sverresson var også på Rott, et par ganger tidlig på 1200-tallet og ved en anledning fikk han informasjon om at Baglerne lå i Stavanger. Dagen etter var baglerflåten på vei mot Rott og Håkon dro ut for å møte dem. Det ble et heftig sjøslag, nord av øya og som Håkon vant.

Geografi

Rott består av to øyer, Heimøynå og Øynå, og her bruker de ikke så veldig med avanserte stedsnavn. Det store vannet på Øynå, det nest største i Sola, kaller man derfor Vatnet. Øyene er bundet sammen av en liten landtunge. Før veien ble bygget kunne man ved springflo ro over sundet.

Det som i dag heter bruk 5 er det eldste bruket her ute og det var kun dette bruket frem til 1612, da dagens bruk 1 ble skilt ut. Gårdene ble etter hvert delt opp i mindre og mindre bruk, med mye ny-rydding og til slutt var det på det meste 9 gårder på Rott, og i dag er det totalt 25 boenheter.

Skipstrafikk ga inntekter

Det er et farlige farvann rundt Rott og stadig vekk forliste det skip i området. Her var det og penger å tjene. Høsten 1748 hadde Tjøl Nilsen og Søren Samuelsen, begge fra Rott, hørt rykter om at det hadde drevet inn vrakgods på Sele og Hodne. De dro derfor utover til Tjør hvor de fant vraket av et skip. Bergerne fikk vanligvis 1/3, Staten 1/3 og eierne av vraket 1/3. De hadde nok lurt unna litt, som var helt vanlig på den tiden, men lensmannen kunne ikke bevise noe.

Det var ikke første gang de to karene på Rott var i lensmannens søkelyst. 20 år tidligere, like før påske 1723 hadde et skip lastet med vin grunnstøtt i nærheten av Rott. Noen dager senere var Tjøl og Søren inne i vågen og henter tare, da de oppdager et oksehode med vin. Et oksehode er en tønne med plass til rundt 230 liter vin. De kastet seg i robåten og rodde rundt øya på jakt etter flere tønner, og fant mange

Fuglevær og måkeball

Rott var frem til 1920-årene Norges sydligste fuglevær, med tusenvis av fugler av mange arter. Det var alke, toppskarv og masse lundefugl. Det ble selvfølgelig både jaktet, men også høstet egg og fugler.

På Rott hadde man meget spesiell måte å fange måker på. Allerede brukt tilbake til midt på 1700-tallet.

Straks måkeungene klekket, gikk man rundt og brakk den ytterste delen av den ene vingen på måkeungene før de forlot reiret. Et antall som gjorde at det var nok igjen til neste år. Deretter lot man foreldrene fore dem opp.

Da de ble flygedyktige, jaget man alle måkene på sjøen, de som kunne fly fløy bort, mens de andre løp på sjøen. På sjøen ble de jaget videre inn på vågen hvor de ble fanget og slaktet, ribbet og saltet på tønner i store mengder.

Om kvelden ble holdt en stor fest, der folk fra fastlandet kom ut og deltok i, Måkeballet.

Havnen på Rott

Havnen på Rott ligger på utsiden i en lun vik. Havnen mudret ut til en brukbar dybde og en fin molo og et par skjermende steinmurer ble anlagt og da kunne det endelig bli anlagt en skikkelig fiskehavn. Det bli fisket mye sild som ble levert til fiskehandlere i Tananger.

Men det var ikke bare sild det var mye av, men også hummer. Under hummersesongen bodde hummerfiskerne i skjærgården hele uken og kom kun inn til Tananger på lørdag for å selge hummeren og kjøpe seg forsyninger. Det var bøndene på Rott som disponerte alle øyene rundt Rott. Der bodde hummerfiskerne i små hytter i sesongen og fisket.

Uvær, forlis og loser

Det var ikke bare fiskere som ferdes i farvannene rundt Rott, som opplevde tøft vær ved Rott. Den indre leden nordover langs norskekysten starter her, på innsiden av Rott og her har det fra tidenes morgen vært stor skipstrafikk.

Det er ikke uvanlig med dårlig vær langs Jærkysten og spesielt utfor Sola er det urene farvann, med masse holmer, grunner og skjær. Man kan forstille seg seilskipene som manøvrerte opp og ned langs kysten, uten skikkelige kart eller navigasjonsutstyr, i all slags vær, til alle døgnet tider. Det ikke rart at det var mange skip som forliste.

For å seile her måtte disse skipene ha hjelp og det var losen sin jobb. Fikk man los om bord så var man selvfølgelig mye bedre stilt. Her var det derfor fra de tidligste tider vært loser som kunne guide skipene gjennom de farlige farvannene, eller inn til Tananger. Likevel skjedde det jevnlig at båter forliste.

Det ble etter hvert flere loser på Rott. Midt på 1800-tallet oppsto det nærmest et losdynasti, som til slutt hadde 17 loser og en mengde losbåtførere i sine rekker. De mest kjente av disse var de såkalte «Svarte Rott’ane.»

Jakob Rott og Nieroth

Den eldste losen vi kjenner navnet på i Sola var en skikkelig fargerik karakter og som kom fra Rott, Jakob Ommundsen, mer kjent som Jakob Rott. Han levde fra 1671-1720.

I 1711, under den store nordiske krigen, lå han og losgutten nede ved Jærens rev og ventet på skip. De så et, men da de nærmet seg så de at det var et svensk krigsskip, som vi da var i krig med. De snudde, men et par kanonkuler stoppet dem. Det var Nieroth, en svensk kaper. Kaptein Bruse fortalte de ville inn til Tananger og gi seg ut for et fransk skip for å lure til seg mat. Jakob sendte losgutten til land etter mat og vin, i den raske losbåten.

Da han returnerte forsvant mannskap og offiserer ned i rommet for å spise. Jakob bandt rattet mot Flatholmen og hoppet på sjøen. Dro inn til Tananger og varslet. Da norske soldater rodde ut mot Flatholmen, hadde de fortøyd Nieroth på innsiden av holmen. Nå tente kaptein Bruse fyr på skipet sitt, i stedet for å la nordmennene ta det, og overga seg og mannskapet. Litt senere skulle de transporteres ned til Kristiansand med skipet Elisabeth, da kapret de like godt skuta og dro til Gøteborg.

Jakob følte seg som en helt, som hadde reddet hele Norge. Han ble vill og raserte flere kroer i Stavanger, når ingen ville spandere øl. De hadde jo ikke hørt om dette. For dette ble han dømt til to måneders fengsel. Han rev dommen i stykker i raseri. Flyktet til Rott og da lensmann, fut og 6 mann skulle arrestere ham, jaget ham dem bort fra øya.

Siden flyktet han til Nederland og seilte på Ostindia et år før han returnerte til Rott og kona. Kort tid etter rodde han ned til Kristiansand for å sone straffen. Men, fikk ikke uten papir. Måtte ro tilbake og ned igjen før han fikk sonet ferdig. Han omkom senere under arbeidet som los da han forliste ved Kvitsøy påskedag 1720. Men historien om Nieroth var ikke helt ferdig.

I oktober 1979 ble vraket av Nieroth funnet. Det hadde ballassteiner, kanoner og anker som lå på sandbunnen innfor Flatholmen.

Museet foretok en utgraving og fant i første omgang 2 anker og 7 kanoner. Senere økte det til totalt 20 kanoner.

Dampskipet Norge

26. desember 1891 blåste det storm fra sør. Dampskipet Norge som var på vei fra Newcastle til Bergen, men siden vinden hadde økt voldsomt bestemte kaptein seg til å gå inn i leia ved Feistein fyr og derfra gå innaskjærs nordover mot Bergen. Men i det fryktelige været hadde skipet kommet ut av kurs og gikk med 12 knops fart mot land, mye lengre nord enn antatt, uten at kapteinen egentlig visste hvor han var.

Klokken halv syv på kvelden brakte det store skipet på grunn i en liten bukt på Nordre Frøsholmen, nord av Rott.

Skipet begynte straks å ta inn vann. Mannskapet skjøt opp nødraketter, men de hadde ingen aning om hvor de var eller hvor langt de var fra land og bebyggelsen. Losbrødrene Rasmus og Tønnes fikk beskjed om blussene. De prøvde å få med seg flere på redningsaksjonen, men folk ville ikke, da de mente det var galskap å gå ut i dette været.

Det endte med at brødrene måtte gjøre dette alene. De satte av sted for å gjøre innsatsen som trengtes. Da de nærmet seg havaristen, heiste de en parafinlampe opp i masten. Kort tid etter fikk de svar fra havaristen og på tross av de store bølgene og den kraftige vinden klarte brødrene å manøvrere losskipet sitt «Tordenskjold inn på nordsiden av Norge og i le.

Folkene ombord i DS Norge gikk i livbåtene og med tre livbåter på slep seilte så de to brødrene inn til Tananger.

Slaget ved Tjør

Napoleonskrigene 25. juli 1808 lå den britiske fregatten Tartar i skjærgården utfor Tananger. I mai hadde den vært i en heftig trefning med fem rodde kanonbåter. Menn fra Tartar gikk i land på Tjør og fanget flere av oksene som Rott bøndene hadde gående der der ute. På Rott satte man kinnene, de som man brukte å lage smør med, disse satt de i vinduene som kanoner for å skremme britene. Samtidig kom de tre rodde kanonbåtene ut fra Tananger og jaktet den britiske fregatten, som flyktet. Først sent på kvelden måtte nordmennene gi opp jakten og da var det så sendt at de rodde inn til Rott og la seg der for kvelden.

Rott under krigen

Fruktskipet Kaldnes

29. Januar 1943 var det tyske fruktskipet Kaldnes på vei nordover lastet med epler hentet i Tyskland og Danmark. Det hadde akkurat passert Feistein da det ble torpedert av allierte fly. og Kaldnes brakk i flere større biter og sank på under et minutt. Ut av lasterommene strømmet det med epler, enorme mengder. Disse ble samlet over hele Jæren og på Rott førte det etter hvert at det vokste opp epletrær over hele øya.

Tyskere på Rott

Under 2. verdenskrig var det stasjonert en del tyske soldater her ute. De okkuperte lærerboligen og bygde et tårn på taket for å kunne observere fly.

29. april 1941 angrep britisk bombefly en tysk lyskaster på Rott. Først beskjøt de noe som var skjult under en presenning i havnen, men det var en båt som ble pepret. Flyene angrep deretter lyskasteren med bomber som var tidsinnstilt. Dessverre traff den ene bomben berget og spratt opp i luften igjen. Dermed gikk tiden ut og den eksploderte rett over bakken, nesten like under flyet. Trolig har splinter truffet piloten for flyet og krasjet i havet like sør av Rott. Piloten var den eneste som ble funnet og ligger i dag begravd på kirkegården på Sola.

Det skjedde også andre flyulykker under krigen. 11. mars 1943 i dårlig vær kom en tysk Heinkel 111, inn fra Nordsjøen i dårlig vær og lavt skydekke. De forsøkte å finne flyplassen, men plutselig hørte man ikke noe mer fra dem. Rester av flyet ble senere funnet på et lite berg på Rott. Alle om bord omkom.

Rottsamfunnet og skole

På Rott hadde det etter hvert blitt et lite samfunn og da må man ha en egen skole. Den bygget øyas befolkning selv 1875, Først var det omreisende lærere. Men i 1916 fikk man en fast lærer, med egen bolig på Rott. Men etter hvert ble det mindre og mindre klasser på grunn av fraflytting. I 1963 var det tre elever her og i 1964 ble skolen derfor stengt.

Poståpneri ble åpnet i 1913 og var der i 60 år, til 1973, da det ble stengt.

I 1929 fikk Rott telefonforbindelse, men først i 1950 fikk man endelig lagt en strømkabel ut til øya.

Etter krigen har det i hovedsak vært gårdsdrift folk har levd av her ute. Etter hvert var det flere og flere som flyttet fra øya.

I 1982 besøkte kong Olav øya og signerte på en bergknatt.

Rott-dagene

Hver sommer arrangeres Rott-dagen hvor besøkende fra land kan oppleve øya, en skikkelig basar og kjøpe grillmat. Absolutt verd en tur.

Velkommen til Rott!