Beskrivelse

Her er den syvende utgaven av Sola Historielag sin årbok. Her finner du innholdet i årboka. Den er til salgs på Sola og Tananger bibliotek samt hos Solabladet. Den kan også kjøpes på nett her.

Bildet på forsiden er tatt av distriktets første buss i Solakrossen.

Her er noe av det du kan lese om:

 

«En Flyvende Rød Sofa Langs Maldeveien!» (Av: Ottar Kjørmo)

– Tørres Rønneberg, bondesønn fra Røyneberg, var en driftig og svært nytenkende mann. Han var den som importerte
den aller første bilen i distriktet og tittelen på artikkelen er hvordan forfatteren Theodor Dahl oppfattet det. Litt senere anskaffet Tørres også den første bussen. Den ble satt i rute mellom Stavanger og Sola, eller omvendt, siden garasjen lå i Solakrossen.

Bondesønnen ble foretningsmann i Stavanger og drev bla. egen hermetikkfabrikk, Rønneberg Preserving. Han kjøpte også Roskilde huset, da det ble lagt ut for salg.

 

Bureiseren, bondehøvdingen, ordføreren og lagbyggeren Gabriel Joa (Av: Per Inge Ruud)

En av de virkelig store høvdingene i Sola på 1900-tallet var Gabriel Joa. Han ble født 10. januar 1892 som den eldste av i alt 11 søsken og døde 7. mai 1972, 80 år gammel.

Han var først og fremst storbonde, men samtidig så mye, mye mer. Gabriel var en mann som fikk stor betydning for folket i hele Rogaland, ikke minst bøndene, men også for utviklingen i Sola. Han var med i herredstyret (kommunestyret) i store perioder fra 1920 og fram til og med 1959 og ordfører i bortimot 19 av disse årene. Han hadde også mange andre verv bl.a. i fylkeskommunen. Hvordan han fikk tiden til strekke til er et under.

Boddy og Sande Gård – Frå mark og mold til kultur og olje. (Av: Arvid Bærheim)

Dette er en velfortjent artikkel om Sola Historielags første leder: Erik L. Sande eller Boddy som han ble kalt. Men han var så mye mer enn leder for historielaget. Han var også bonde, oljearbeider, gründer, fotograf, revymann, tekstforfatter, lærar, lagersjef, politike,  fotballspiller, etc….

Og Norskamerikaner kan en gjerne tilføye til alle betegnelsene som passer Boddy, for det var i USA, i Twin Falls, Idaho, han ble født 23. august 1933

 

Hummerfisket ut av Tananger – Havets sorte gull. (Av: Atle Skarsten)

Nok en gang gir lokalhistorikeren Atle Skarsten gir en utfyllende beretning om Tanangers historie. Denne gangen om hummerfisket.

Hummer har nok vært fisket i Tananger-området i uminnelige tider, men det var først midt på 1600-tallet at man begynte å eksportere den og det var hollendere som gjorde dette. Utover 1700-tallet økte fisket og eksporten, men ikke uten  stridigheter. For nå hadde engelske oppkjøpere kommet til og vil ha mer av denne eksklusive varen.

 

Barneminner fra krigsår i Sola og fra den første etterkrigstida (Av: Gunnar Eikeland)

Forfatteren vokste opp på Skadberg og var 5 år da krigen startet og skolepliktig i 1942.

Han har en fascinerende fortelling om det å være barn på den tiden og skolegangen, som ble flyttet fra sted til sted. Han forteller også om forholdene til både russerfangene og de vanlig tyske soldatene.

Vikingkorsene i Sola. (Av: Tor Erik Hansen)

Ikke en årbok uten noe fra vikingtiden. Denne gangen om steinkorsene i kommunen eller vikingkorsene siden de er datert fra vikingtid.

I Norge er det registrert 61 steinkors, av disse er 31 kirkegårdskors. De resterende kalles frittstående kors, eller høykors. Alle er funnet på Vestlandet,ingen i Trøndelag eller på Østlandet.

Halvparten av disse igjen, dvs. 15 er funnet i Rogaland, og nesten halvparten av disse igjen er 6 (kanskje 7) funnet i Sola. Dvs. 20% av alle steinkorsene er funnet i Sola. Men hvorfor og av hvem er noe av det som blir belyst.

Denne gamle tegningen kan indikere hvor tre av korsene på Tjora stod før.

Naturvernområder i Sola (Av: Hans Ivar Sømme)

Naturen i Sola skiller seg på flere måter fra naturen i andre kommuner på Jæren. Tre av de fineste og mest benyttede Jærstrendene ligger i Sola.
Hafrsfjord har ikke bare en spesiell plass i norsk historie, men også flere svært verdifulle marine gruntvannsområder.
Harvalandsvatnet lengst i sør inngår i et av de mest verdifulle våtmarksområdene på Jæren.
Sola har også en ytre skjærgård med Rogalands første naturreservat.
I tillegg til dette finner vi her en gammel edellauvskog og ei representativ flatmyr som er fredet.
Noen mener kanskje at dette ikke er historie, men det mener vi.

 

Ballonghaugen på Sande. (Av: Martin T. Hovland, Einar Egeland, Kjell Lea)

Vi som har bodd på Sande i nærheten av Esso-stasjonen husker at akkurat kl.12, hver dag, skjedde det noe. Em ballong steig opp mot himmelen og forsvant.
Fra året 1949 til 1974 var Sola Radiosondestasjon plassert midt i Sola, på høyden nord for Kulturhuset. Her ble det sendt opp værballonger to ganger i døgnet, og alle i Sola visste hvor «Ballonghaugen» var. Man kunne stille klokken etter når ballongen blesendt opp. Men hva var det de egentlig drev med?
Stasjonen flyttet senere til Soma og er der faktisk fortsatt, men litt mer bortgjemt.

 

 

 

Senkningen av DS Nyland, den første krigshandlingen i Sola 28. september 1939. (Av: Odin Leirvåg)

I morgentimene en dag i september 1939 observeres det fra Vigdel og Kvitsøy en svart røyksøyle som går til værs i synsranden mot sørvest.
Ikke lenge etter går marinefartøyer ut fra Tananger mot stedet, og sjøfly tar av fra Sømmevågen.
Meldinger som kommer inn, indikerer at det dreier seg om en torpedering av et lasteskip.
Mannskapet går i livbåtene og sjøen er grov.
Lensmannen i Sola drar til Tananger for å være beredt hvis skipbrudne bringes inn.
Etter hvert bekrefter admiralstaben at en svensk båt er torpedert.

Ferjetrafikken over Hafrsfjord. (Av: Tor Erik Hansen)

Behovet for ferjer og kryssingen av fjorden har eksistert i mange år. Bøndene måtte daglig til torget i Stavanger for å selge varene sine. Samtidig var Tananger en veldig viktig fiskehavn som stadig utviklet seg, og handel i Stavanger var vanlig.

Ferjetrafikken den gangen gikk først mellom Meling og Hestnes på Madlasiden. Dette var bare persontrafikk, annen trafikk som hest og kjerre måtte gå via Sola på dårlige veier.
I 1901 bestemte herredstyret seg for å legge ned ferjesambandet Meling-Hestnes for å flytte det til Jåsund og Nordre-Sunde. Dette ferjesambandet skulle ikke bare ta med seg folk, men også kunne transportere hest og kjerre.
Bru ved Prestaskjæret på Jåsund ble foreslått allerede i 1899, men ble ikke gjennomført før i 1925. Da ble det slutt på ferjetrafikken.

Kampen om elektrisiteten i Sola- langt fra problemfritt. (Av: Inge Røyneberg)

I året 1877 ble elektrisk strøm for første gang tatt i bruk i Norge.

Men innføring av elektrisiteten i Sola viste seg til å bli veldig vanskelig på grunn av Solas økonomiske situasjon, og den kom hit mye senere enn hos våre naboer.

Ikke får i 1915 hadde Sola fått elektrisitet og da med kun 83 abbonnenter. Første verdenskrig kom med økte priser på bl.a. kopperkabler og ting stoppet opp.
Etter krigen økte behovet. Senere var det mye kamp om hvem skulle forsyne Sola med strøm. Maudal eller Flørli.

Grannes hytteby (Av: Evelyn Norheim Ludvigsen)

Men hyttebyen på Grannes – ja, hva var nå det? Det lurte vi også på i bokkomiteen.

Jo, i bakkene opp fra Liapynten går en vei forbi Paul Grannes, helt opp til Gosen, som treffer både Madlamarkveien til venstre, og Ullandhaugsveien til høyre.

Det var nemlig en hytteby der før og under krigen, og forfatteren var nærmest født og oppvokst her i Granneskleiva.

Forfatteren forteller om hvordan det var å bo her før og under krigen.