Beskrivelse

Her er den syvende utgaven av Sola Historielag sin årbok. Her finner du innholdet i årboka. Den er til salgs på Sola og Tananger bibliotek samt hos Solabladet. Den kan også kjøpes på nett her.

Her er noe av det du kan lese om:

«Riddere av den Røde Hane» – Sola brannstasjons innsats etter krigen. (Av: Arvid Bærheim)

Årboka starter med en beretning om Sola brannstasjons innsats etter krigen. Eget brannvesen fikk Sola først med åpningen av flyplassen i 1937. I krigsårene bygget tyskerne opp et moderne brannvesen med tyske brannbiler og utstyr som ble overtatt av Sola brannstasjon etter krigen. I forbindelse med flyulykker, sivile branner og ulike uhell gjorde brannstasjonen på Sola gjorde en stor innsats fra 1945 til den opphørte i 1984.

 

|

 

Spionen i Tananger. (Av: Tor Erik Hansen)

I 1970 var historien om Isdalskvinnen førstesidestoff i landets aviser. Et utbrent kvinnelik ble funnet i en steinrøys utenfor Bergen. Det viste seg at det var en utenlandsk kvinne som hadde oppholdt seg nær militære anlegg i Norge. Tananger-mannen Berthon Rott fortalte politiet at han hadde sett henne snakke med en norsk marineoffiser i Tananger da det foregikk prøver med Penguin-prosjektet på Vigdel. Var hun spion for et østblokkland?

 

 

 

Fallskjermangrepet på Sola flyplass 9. april, 1940: -det første i sitt slag. (Av: Martin Hovland og Knut Lande)

Det tyske angrepet på Sola flyplass med fallskjermsoldater 9. april 1940 er grundig beskrevet i denne artikkeleen. 131 fallskjermjegere som ble fraktet i 11 Junker 52 transportfly, hoppet over flyplassen og inntok den etter noen timers kamp. Tre tyske soldater ble drept og ca.10 ble såret, mens 2 – 3 norske soldater ble såret og ingen drept.

 

 

 

Olsane og Olsaplassen i Tananger. (Av:  Atle Skarsten)

Lokalhistorikeren Atle Skarsten gir en utfyllende beretning om Olsen-plassen og Olsane i Tananger – hans familie på morssiden. Dette er interessant lesning – ikke minst siden Olsen-slekten har sittet i Tananger så lenge det har vært bosetting der.

Så vil du bli kjent med Olsane og Tanangers historie og utvikling, les denne.

 

 

Barn og unge forteller om sin opplevelse av evakueringen fra Sola i aprildagene 1940. (Av: Per Inge Ruud)

En krig gir mange inntrykk som kan oppleves forskjellig av barn og voksne, noe vi ser i en artikkel om Solabarns opplevelser av krigen.Mange familier som bodde nær flyplassen, måtte flytte fra hjemmene sine og ta inn hos slekt og venner. Det er fortellinger om bombeangrep, om møte med tyskere og ulike episoder, ikke bare dramatiske og redselsfulle, men også morsomme. Men for de voksne var det en tungvint tid.

 

Mølleren og mølla i Sandekrossen. (Av: Tormod Lauvvik)

Omtrent der Narvesen-kiosken ligger i Solakrossen, startet Jacob Nævland i 1921 en kornmølle. I 1927 ble den overtatt av Kornelius Simonsen fra Sandnes som bl.a. produserte «Sola Havre». uUnder krigen overtok tyskerne bygget, og Simonsen flyttet møllevirksomheten til Madla. Etter krigen fortsatte han mølledriften i Solakrossen fram til 1957 da mølla med tomt ble solgt til Sola handelslag som etablerte forretning der.

 

 

Tore Idsøe- motstandsmannen fra Grannes. (Av: Ottar Kjørmo)

Tore Idsø fra Grannes deltok i illegalt arbeid under krigen, bl.a. lyttet han på London og laget illegale aviser. 12. november 1942 ble han arrestert, innsatt i fengsel i Stavanger før turen gikk til Grini. Her satt han til 4. november 1943 da han ble sendt til tysk konsentrasjonsleir.  Denne artikkelen er hovedsakelig hans egen gripende beskrivelse av forferdelige levekår i fangenskapet. Tore kom hjem i live, men døde av krigens lidelser og sykdom i november 1945.

 

Shell raffineriet i Risavika, starten på en ny tid i Sola. (Av: Inge Røyneberg)

For 55 år siden startet Shell produksjonen på sitt raffineri i Tananger. Dermed startet også en ny tid i Sola kommune. Framover var det ikke jordbruk som skulle dominere næringslivet her, men aktiviteter knyttet til raffinering av olje og etter hvert offshore leting og produksjon. Overkapasitet på raffinering av olje i Europa på 1990-tallet førte i 1999 til en beslutning om nedleggelse av raffineriet, og 1. mai 2000 ble driften stoppet.

 

 

 

Profitørene. (Av: Erik Ettrup)

Under okkupasjonen av Norge var det omfattende byggevirksomhet av militære anlegg og infrastruktur. Flyplassen på Sola ble sterkt utvidet, og ny flyplass ble anlagt på Forus. Foruten krigsfanger deltok mange sivile i arbeidet, mange under tvang. Enkelte profiterte stort på tyskerarbeid, og etter krigen ble 3355 nordmenn dømt for økonomisk landssvik. Rettsoppgjøret har fått en del kritikk i ettertid fordi mange samfunnstopper angivelig slapp for billig unna sin profitørvirksomhet.

 

 

Tjodvegen, en vei fra vikingtiden. (Av: Tor Erik Hansen)

Tjodvegen (fra norrønt: þjóðvegr, dvs folkevei), kalles veien som i vikingtiden gikk fra Solahøyden hvor Erling Skjalgssons gård lå, og nord over Ullandhaug til området ved Domkirken i Stavanger. En tjodvei skulle ifølge Magnus Lagabøtes landslov være 8 alen bred, dvs. bred nok til at en mann med spyd på tvers kunne ri der. Artikkelforfatteren beskriver hvor veien sannsynligvis gikk, men understreker at det er stor usikkerhet om nøyaktig trasé da det aldri har vært utført vitenskapelig arbeid om dette.

 

 

 

Kolonialbutikkene, hvor ble av? (Av: Torleif Oftedal)

Hvor ble de gamle kolonialbutikkene av, er temaet for neste artikkel. I dag finnes stort sett bare kolonialbutikker fra de store kjedene, som f.eks. Rema 1000, Coop, Kiwi og Meny. I Sola inntil var det inntil 1970-80-tallet en flora av mindre, privateide butikker.

Mange eldre vil sikkert få nostalgiske følelser når de får se bilder av Skjæveland Kolonial, Årrestad Snarkjøp, Tjelta Kolonial, Ekkje Kolonial og andre nærbutikker. Her tok man seg gjerne tid til slå av en god prat med naboer og kjente.

 

 

 

 

Frå pest til korona Epidemiar og pandemiar i Sola gjennom tidene. (Av: Birger Lindanger)

Så lenge det har bodd folk i Sola, har de òg vært plaget av epidemier. Den første kjente pandemien i Sola var den justetianske pestepidemien som nådde Europa i 540 e.Kr. og kom til Jæren 10 år senere. Svartedauden herjet i Sola fra høsten 1349, og mange gårder, særlig i Håland-soknet, ble liggende folketomme.

Artikkelen beskriver så de ulike epidemiene og sottene som herjet i Sola og ellers i landet på 1500-, 1600-, 1700- og 1800-tallet. På 1800-tallet var de ikke så dødelige som tidligere.

 

 

 

 

 

Far min, en krigshelt som ikke ville være helt. (Av: Tor Erik Hansen)

Harald G. Hansen deltok i krigen, men som mange fortalte han lite om sine krigsopplevelser til sin nærmeste familie. Sola historielags formann har imidlertid gravd fram mye materiale om sin styrmanns- og skipperutdannede far som gjorde en stor innsats på flere fronter, både som sjømann i konvoifart, som ansatt i Nortraship, som offiser i den Kongelige Norske Marine og som deltaker i The British Home Guard.

Hans krigsinnsats, som ble belønnet med St. Olavs medalje med eikegren, medvirket nok til at han i 1953 ble ansatt som stasjonssjef for SAS på Sola flyplass.

 

Tananger tollstasjon og tollerne som arbeidet der. (Av: Hans Ivar Sømme)

På grunn av Tanangers sterke posisjon som fiske- og eksporthavn på nord-Jæren ble det anlagt en tollstasjon her på siste halvdel av 1700-tallet. Den første kjente tolleren i Tananger var Jens Saxe Lindahl (1723 – 1796). Artikkelforfatteren gir en interessant beretning om virksomheten til denne tollstasjonen som eksisterte helt fram til 1959.

Tollbua ble da solgt til grunneier Ole Meling, og den er senere blitt overtatt av nye eiere. I dag er tollbua og naustet, samt tollbubrygga et av de fineste og best bevarte kulturminnene i Tananger.