Beskrivelse

Veier i Sola før i tiå – Tor Erik Hansen

Det kan virke enkelt i dag å bygge veier, men det har ikke alltid vært tilfellet i Sola. Forfatteren gir her et historisk innblikk i hvordan veihistorien har vært i Sola. Det var stor problemer med å lage vei å krysse den store Sola-sletta midt i bygda pga. sandflukt. å lage veien var kanskje ikke vanskelig., en å vedlikeholde den og holde den åpen var vanskelig. Samme problemet hadde de i sør for å krysse fra Byberg og over til Vold i Klepp, her var også store områder under vann. I nord var det problemer å krysse Hafrsfjord. I mange år foregikk dette med ferje fra forskjellige steder. Ikke før i 1925 kom den første brua.

 

«De svarte Rott’ane» – losbrødrene fra Rott – Atle Skarsten

De svarte Rott’ane har vært et begrep i Tananger. Disse brødrene som utførte flere heltemodige aksjoner på det åpne havet utenfor Sola. I tillegg til fortellingen om disse losene forteller også forfatteren om losvesenet i Tananger og Rott på 1800-tallet. Vi får også innblikk i de mest kjente forlisene og de dramatiske hendelsene rundt disse.

 

Framhaldsskulen i Sola – føredøme for skular over heile landet – Arvid Bærheim

Framhaldsskolen var det første trinnet på utdannelse utover grunnskolen før i tida. Dette var før ungdomskolen og yrkesskolen. Framhaldskolen var i utgangspunktet en teoretisk skoleform, men den driftige skolestyrene, Trygve Brattetig var svært framsynt. Han innførte praktiske fag som motorlære, traktor og redskapslære, samt barnestell som fag. Han var den første i landet som gjorde det. Senere kom andre praktiske fag. Forfatteren gir oss videre innblikk i «livet» på skolen som f.eks. kravet til disiplin og årets begivenhet, en tur som f.eks. gikk til Oslo med hele klasser.

Vi får også lære mer om Trygve Bratteteig og hans virke som lærer og skolestyrer.

 

Prolog til avslutningsfesten for Sola kommunestyre, 20. januar 1967 – Trygve Bratteteig

Trygve Bratteteig hadde mange talent, og ikke minst var han en svært dugende taler og prologskriver. Denne prologen fra 1967 skrev Trygve Bratteteig i en svært viktig periode i Sola kommune sin historie da med bla. olje-eventyret som startet med vedtak om bygging av Shell-raffineriet. Han satt selv i kommunestyret som venstrerepresentant i denne perioden.

 

Solafolks erfaring med sanking og bruk av tang og tare – Tormod Lauvvik

Bøndene langs strendene i Sola hadde vanligvis en tinglyst rett til å sanke tare. Sanking og bruk av tare var for dem svært viktig og en god inntektskilde. Her i distriktet sier vi tare til alt, men det er en forskjell på tang og tare. Det gror ca. 60 millioner tonn tang og tare langs kysten, hvorav en har 300 arter utenfor Sola. 80% av dette er stortare. Tareskogen er det mest produktive plantesamfunn vi har og meget viktig for fisk og skaldyr.

Høstingen av tare skjedde vanligvis på våren etter at vinterstormene hadde skyllet taren i land. Taren er ikke mye brukt til mat, men er i over 1000 år brukt til gjødsel. Flere bønder brukte den også til fòr og til isolering for vinterlagring av gulrøtter. På 1700- tallet fant en ut at tareaske kunne brukes til utvinning av soda til glass, såpe og jod produksjon. Dette ga en god ekstra inntekt for bøndene.

Sandekrossen, landsbyen på prærien som nesten ble by – Tor Erik Hansen

Sannekrossen, Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen – alle er navn som i forskjellige sammenhenger er brukt om dette stedet, og som i dag også går under navnet Sola sentrum. Navnet Solakrossen, som er brukt i dag, ble introdusert av folk fra byen, den gang til irritasjon for en del gamle solabuer.

For litt over hundre år siden var det ingenting her, ingen hus, kun en vei fra Sandnes via Stangeland som krysset over sandsletta. Det første bygget, meieriet ble bygget i 1904 og ble etterfulgt av flere andre bygg i årene som kom. Forfatteren forteller om denne utviklingen av krossen og de problemene de hadde med strøm, vann og telefon. Til og med jernbane var planlagt via krossen. Pga. av nydyrkingen på Sola sletta var det behov for flere andre tjenester. En journalist var så imponert over utviklingen at han kalte det «Solabyen». Men så på midten av 1920-tallet stoppet alt opp, mellomkrigskrisen slo til på Sola.

Sverre Haugen – bondegutt, jagerflyger og Braathens veteran – Arvid Bærheim

Det er mange flygere som har bodd i virket ut fra Sola. En av disse er Sverre Haugen som ankom Vi følger ham gjennom flyskolen i USA og hans første møte med Sola i 1952. Her tjenestegjorde han i 2 år.I 1956 begynte han i Braathens S.A.F.E. og har fløyet alle flytypene inkludert det største selskapet har hatt, Boing 767. Vi følger hans arbeid i Braathens og får høre om en del av de opplevelsene han har hatt.

 

Et reisebrev fra Tananger for 100 år siden – Wibecke Kielland Kloster

Monsen familien hadde på en måte sitt eget liv innerst i havna i Tananger. De var litt over de vanlig i bygda og hadde også omgang med slike kretser i Stavanger.  Men Monsen familien er en del av Tanangers historie. Vi har her gjengitt et leserbrev skrevet av Wibecke Kielland Kloster. Hun og familien bodde på Ledaal og som unger var hun ofte på tur til Tananger. Hun forteller om reisen deres fra Ledaal til fots til Tananger inkludert ferjeturen over Hafrsfjord. Fra Tananger forteller hun om sine opplevelser hos Monsen familien hvor får et godt innblikk i deres liv.

 

Hvorfor står 1000-års monumentet over slaget i Hafrsfjord i Haugesund? – Tor Erik Hansen

I Haugesund står et monument, Haraldstøtten, reist i 1872 for å markere slaget i Hafrsfjord i år 872. Men hvorfor står det her og ikke ved Hafrsfjord. Vi får dette kapittelet innblikk i de argumentene de førte for først å bevise at Harald Hårfagres grav lå der og siden hvordan Storting og Regjering ble med på å støtte byggingen av dette monumentet. Hvem som sterkest argumenterte for dette er overraskelse. Vi får også vite om fiolinisten Ole Bulls forsøk på å samle inn penger til å reise et monument ved innseilingen til Hafrsfjord.

 

«Steinvokteren» fra Grannes med stein som levebrød – Halvard Velde

Grannes gutten Halvard Velde startet med to tomme hender og en Brøyt. Halvard er nummer tre i en søskenflokk på fem. Etter Framhaldsskole i Sola fant han fort ut at det var «entreprenør» han ville bli. Han startet firmaet i sammen med svogeren Magne Byberg. Vi følger hvordan det gikk med firmaet i gode tider, men også i dårlige tider. I dag driver firmaet et av han har grunnlagt et av Europas største og mest moderne steinbrudd, med pukkverk, asfaltverk og betongproduksjon på Sviland.

 

Dei tri fyrste bedehusa i Sola – nokre kulturhistoriske linjer – Joar Haga

Byggingen av bedehus i Sola tok til ved oppføringen av «Vonheim» på Joa i 1904. I Tananger ble det sett opp et bedehus samme år, det fikk navnet «Tananger forsamlingshus». Dette var starten på en viktig del av Sola kulturhistorie. Mange av oss har opplevd dette. Men hvorfor utviklet disse bedehusmiljøene når vi tross alt hadde menigheter og kirker. Vi får i dette kapittelet innblikk i den generelle historien om bedehusmiljø i Norge og ikke minst hva som skjedde her i kommunen.

 

Sømme og Solamarkene – flyplass blir til- Brit Hansen og Ottar Kjørmo

Det er mange bøker blitt skrevet om Sola flyplass, men alle handler om fly og flyplassutviklingen. I dette kapittelet kommer det fram mye nytt stoff om de som måtte gi fra seg jord, frivillig eller under tvang for at flyplassen kunne bygges. Artikkelen er meget omfattende hvor forfatterne forteller om utviklingen av denne store sletta. Her var det fram til ca. 1912 kun få bruk og området bestod stort sett av sand med noen få lyng dotter. Men da kunstgjødselen kom at oppdyrkingen av området kunne starte. Dette var et av de største «bureisings» område i landet. Hele 131 bruk ble dyrket opp i løpet av 15 år. Men så kom krisen på 1920-tallet, og flere måtte selge bruket på auksjon. På midten av 1930-tallet ble større områder ekspropriert og mange måtte gå fra brukene. I 1940 kom tyskerne og utvidet flyplassen enda mer, men denne gangen uten å spørre grunneierne. På 1950-tallet hadde vi den «kalde» krigen og flyplassen fikk igjen en utvidelse. Alt dette gikk ut over de som eide jorda.