Hvor finner du spor etter ham i dag?

---

Den mektige vikinghøvdingen Erling Skjalgsson fra Sola.

Det som skjedde i vikingtiden er nedskrevet i forskjellige sagaer. Den viktigste av disse er Snorre Sturlassons kongesaga, Heimskringla. Den handler ting som skjedde fra begynnelsen av vikingtiden til slutten. Som tittelen sier handler den mye om de norske vikingkongene, men også om andre personer som disse kongene hadde forhold til.

En av de ikke kongelige som er mest nevnt er vikinghøvdingen Erling Skjalgsson. Igjennom hele 39 år, fra år 989 til år 1028, følger vi forskjellige hendelser hvor han er med. Det starter med at han sitter å spiser middag på Sola, med den gang Norges mektigste, ladejarlen Håkon. Inn i mellom følger vi hans forhold til kong Olav Tryggvason som blant annet var her på Sola i bryllup to ganger. Erling ble tilbudt av Kong Olav Tryggvason om å bli jarl av Olav Tryggvason, men avslo det. Erling var gift med søsteren til kongen. Den siste gangen rett før han reiste videre og som endte med slaget ved Svolder. Etter 15 år uten konge kom plutselig en Olav Haraldsson og sa at han ville være konge over landet. Det aksepterte den mektige vikinghøvdingen fra Sola og det ble mye strid mellom dem. Det slutter med at Erling blir drept av en av kong Olav Haraldssons menn i år 1028. Den samme kongen som senere ble gjort til helgen.

Erling Skjalgsson gjorde seg sterkt bemerket i sagaene, men også i dag er det flere spor etter ham i viking kommunen Sola.

---

«Erling Skjalgssons kirke»

I gjennom nærmere 900 år, til midten av 1980-årene, har folk trodd at kirken eller kirkeruinen var Erling Skjalgssons kirke. Bildene over viser avdukingen av minnebautaen over Erling Skjalgsson. Over 3000 mennesker fra hele Nord-Jæren var til stede søndag 1. juli 1934 da kong Haakon VII avduket bautaen. Kongens tilstedeværelse var starten på gjenreisningen av Erlings rykte og betydning som herse og lendmann. Med så mange frammøtte var det tydelig at Erling Skjalgsson betydde mye. At han var kristen er temmelig sikkert siden det bla. står i sagaen at da det ble enighet om Erlings giftemål ble han og hele tingalmuen døpt. Det ble reist et et runekors etter ham signert Asgeir prest. (se om dette litt senere)

Steinkirken ble bygd på 1120-30 tallet, omtrent samtidig med domkirken i Stavanger. Kan den ha blitt bygd for å ære Erling og erstatte en falleferdig trekirke som stod der. Det var mange gode stein byggere her da. For selv om Erling Skjalgsson ble drept i 1028, som beskrevet under, så var ikke vikingtiden på Sola slutt med det. Det er blant annet en fortelling i sagaene om at sønnen til Erling, Lodin og barnebarnet Erling, var på vikingtokt i England i år 1048. De kom til det sydøstlige England og herjet og fikk med seg mye gods og gull. Den siste fortellingen om en Skjalg er så sen som fra 1170-tallet. Erling Skjalgsson vikingånd har vært her lenge etter hans død.

Kirken i seg selv har en helt unik historie. Den var i bruk til 1842. Deretter stod den som en ruin fram til 1871, da kunstmaleren Johan J. Bennetter kjøpte stedet og bygde den om til bosted og atelier.
I 1907 stod kirken på nytt som ruin og etter utbruddet av andre verdenskrig ble de siste murene revet av okkupasjonsmakten. Gjenoppbyggingen var fullført i 1995 og viser en flott steinkirke i blanding med moderne byggematerialer. Kirken er i dag flittig brukt til kirkelige vielser og konserter.

Arkeologene er også enige om at det kan ha stått en mindre trekirke her før denne steinkirken, da det er funnet flere stolpehull under utgravinger her og ved parkeringsplassen. Noen av disse er C¹⁴ datert til vikingtid. Det er også akseptert at her hvor kirken lå Erling Skjalgssons gård. Her hadde han full kontroll på skipstrafikken utenfor kysten.

Klikk her for se kart hvor kirken står

---

En gåtefull kvinnegrav ved kirkeruinen, kan det være Astrid Tryggvesdatter

Da en skulle i gang med rekonstruksjonene av kirken i 1980 årene, ble det gjort arkeologiske utgravinger på stedet. De fant rester etter hus og en gård fra jernalderen og 31 kristne graver. I den mest spesielle av disse gravene lå en eldre kvinne. Hun var staselig gravlagt i ei furu kiste med jernbeslag, innhyllet i pels eller klede og med hodet liggende på en liten pute.
Graven hadde fått en hedersplass ved tårnfoten vest for steinkirken. Dateringene av beina hennes kan bety på at hun kan ha vært gravlagt allerede i vikingtid.

Les mer her om dette funnet her.

Kan dette være Astrid Tryggvesdatter, Erling Skjalgssons kone, og søster til kong Olav Tryggvason? Hvis så er dette veldig interessant. Fordi Astrid er oldebarn til Harald Hårfagre og ættemor til norske konger. Les mer om henne her. Det ble i 1999 gjort en C¹⁴ datering av et kragebein, som indikerte at det er 68.2% sannsynlig at beina dateres mellom 1010 – 1160 e.Kr. og 95,4% for en datering mellom 980 – 1210 e.Kr.

Den store spredningen skyldes usikkerhet rundt datering av bein fra den tiden. Eksperter har funnet ut at hvis måltider består av mer en 20% fisk så blir C¹⁴ dateringene mer unøyaktige fordi jo mere marine proteiner en spiser, jo eldre vil C¹⁴ dateringene være. I dag kan den usikkerheten beregnes, noe arkeologene driver på med nå.

---

Tjodvegen (kongeveien) fra Sola til Stavanger

Tjodveg eller tjodvegir (fra  norrønt þjóðvegr folkevei) er en allmannvei var underlagt baugreid (baugreið) i Magnus Lagabøtes landslov. Baugreid (baugreið) betyr «ridning med vidjeringar i endane på eit spyd, 8 alner langt, til å måle breidda på allmannvegar, vegtilsyn». Det vil si at vegen skulle være så brei at en mann på hest med spyd på tvers skulle kunne ri der. 

Det skal ha vært en Tjodveg fra vikingtid som gikk fra Solahøyden hvor Erling Skjalgssons gård lå over Ullandhaug og til Stavanger og området ved Domkirken. Det er like ved Tjodvegen at Erlingkorset, beskrvet under ble funnet.

En helt uberørt del av denne veien kan i dag sees på Joa i Sola. Stedet er ikke skiltet, men du kan se et kart hvor det er ved å klikke her.

---

Erling Skjalgssons «Kvilesteinar», ni bautasteiner som minne fra hans gravferd.

Erling Skjalgsson og kong Olav Haraldsson hadde over mange år vært i strid. Erling nektet å gi fra seg de rettighetene som han fikk av kong Olav Tryggvason. Erling fikk jobben som lendmann over hele Vestlandet, noe han ikke ville gi fra seg og var det ham som tok inn skattene. Samtidig satt veldig strategisk på Sola, fordi kong Olav Haraldsson tok skattene sine inn på Østlandet og i Trøndelag og han måtte derfor reise forbi Sola.

Så på høsten i år 1028 var kongen desperat for å komme til Trøndelag fordi kan hadde vært i strid med den mektige kong Knut, som var konge både i England og Danmark. Det var dårlig vær og Olav ventet i lang tid i Egersund på de rette seilings forholdene. Den 21. desember på Tomasmessedag satte han ut fra Egersund med 3 skip. Erling hadde hatt sine spioner der som satte seg på hest og ridde til Sola så fort de kunne, men allikevel senere enn skipene.

Klikk her for å lese mer om historien

Da Erling fikk beskjeden mobiliserte han fullt mannskap, ca. 200 mann, på det enorme skipet sitt. Dessverre hadde Erling sendt av gårde sønnen sine med sine store skip så det eneste Erling fikk med i følge var små båter. De satte av gårde, men det så ut som kongen seilte i fra og Erling økte farten og seilte i fra de små båtene. De endte til slutt på Bokn, hvor det endte oppi en voldsom kamp. Hvor til slutt alle Erlings menn var drept. Erling stod igjen og kongen spurte om han nå ga seg. Det bekreftet han og tok av seg hjelmen, men så hoppet en av kongens menn farm og ei øks i hodet til Erling og han døde.

Kongen flykter nå videre nordover. Folkene i de små båtene kom endelig fram og så det grusomme som hadde skjedd. De stelte liket til Erling og tok han hjem til Sola og gikk i land helt nord hvor det er i dag ei bru. Vi har et sagn som sier at på hvert sted de satte båren ned så ble det satt opp en eller flere bautasteiner. Disse steinen som står på en utrolig rett linje og peker mot høyden hvor Erling sin gård lå og ruinkirken står i dag.

Klikk her for å se hvor bautasteinene er

Les mer om alle bautasteiner i Sola her

---

Erlingkorset, Norges eldste kristelige symbol

Erlings dramatiske død var tydelig veldig dramatisk for alle her i distriktet. I tillegg til kvilesteinane ble det i nærheten av dagens Stavanger domkirke ble det etter Erlings død satt opp en fantastisk runekors med følgende inskripsjon. Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.

Tydelig at Erling var kristen og hadde prest. Faktisk er dette Norges eldste kristelige dokumenterte symbol. Korset ble funnet ved Breaivannet rett ved Tjodvegen mellom Sola og Stavanger, som du kan lese om lenger nede. Da det er antatt at dette korset rett etter Erlings død , altså rundt år 1029, så betyr dette at korset er det eldste daterte kristelig symbol. Korset er i nevnt i et dokument i 1639 og en teori er det først ble reist her ute på Sola på Erlings gård. Stavanger var ikke by den gangen og Sola var maktsenteret enda i noen år etter Erlings død.

Originalen til dette helt unike korset står i dag i Stavanger Museum. Men en identisk kopi kan i dag ses på Kongshaug mellom Sola Kulturhus og Sola kirke. Klikk her for å se hvor det står.

---

To runesteiner fra vikingtiden, kan det vært vikinger som falt sammen med Erling Skjalgsson?

Helt sør i Sola kommune, på gården Helland (ved Tjelta) står det i dag utendørs to runesteiner. Bare det at de står ute og ikke inne på et museum er uvanlig. De er lett tilgjengelige, men dessverre ikke skiltet.

Når en leser hva som er risset inn, så er begge en slags gravstein eller minnestein, siden det er to fedre som hedrer sine sønner. Runetypen er såkalt «mansk-jærske» som tilhører perioden 950-1050. Dette er perioden Erling Skjalgsson levde. Kan det være at de kan har vært om bord på hans skip, da han ble drept sammen med alle sine menn. Muligheten er der.

. Klikk her for se hvor du finner runesteinene.

Teksten på runesteinene er slik.

På den øverste steinen: ÞURMUÞR RISTI STIN ÞONO AFT ÞRUNT SUN SIN: ”Tormod reiste denne steinen etter Trond, sin sønn”. 

Den nederste steinen: SKARÞI RISTI STIN ÞONA AFTIR BIAFA SUN SIN HARÞA GUÞAN MAN: ”Skardo reiste denne sten efter Bjalve, sin søn, en saare god mand”

---

Domsteinane

Ca. 2 km sør for ruinkirken ligger et helt unikt og merkelig fornminne, Domsteinane, et slags Norges svar på Stonehenge . Klikk her for å se hvor det ligger.

Det er en steinsirkel, 22 meter i diameter med 24 halvstore bautasteiner. Ringen er delt opp i 8 sektorer med et bord i midten. Hvor gammelt det er vet en ikke. Hvis ringen er eldre en vikingtid , var det jo her da Erling Skjalgsson styrte. Det kan ikke være mye eldre, da det kun ligger 2.7 meter over havet og landhevingen fra vikingtiden er antatt å være ca. 1 meter.

Ringen ble første gang beskrevet i 1745 og senere i 1879 og 1901. Etter det forsvant den, mye på grunn av sandflukt. Ringen ble gjenreist av Sola Historielag og åpnet i 2008. Hva den har blitt brukt til vet ingen. Offersted? Tingsted?

Les mer om Domsteinane ved å klikke her.

---

Vikingkorsene på Tjora

Og ca. 2 km rett nord for ruinkirken står det i dag to flotte steinkors. Før stod det fire kors her. Av de andre er ett er ødelagt og ett står utenfor Fantoft stavkirke i Bergen. Det er totalt 31 slike store frittstående kors her i landet. Av disse 6 er funnet i Sola. Det er kun disse to som står igjen i kommunen. Klikk her for å finne ut hvor korsene står nå.

Korsene har ekspertene datert til midten av 900-tallet, altså litt før Erling Skjalgsson. Det betyr at korsene har vært her da han levde og underbygget hans kristne tro. Dette var før de første kirkene ble bygget. Hvor de kom fra og hvem som har laget av vet en ikke. En teori er at det kan være irske munker.

Les mer om steinkors i Sola her.

På alle de andre stedene med slike kors står de enkelt kors, eller maksimum to. Men hvor så mange? En teori kan ha med en utstrakt handel med utlandet, hvor det ble krevd at de som de handlet med skulle være kristne. Det som beviser det med utstrakt handel er alle de mynt funnene gjort i dette området.

Ved Risavika, noen hundre meter lenger nord er det funnet 578 hele mynter og 800 mynt fragmenter gjemt under en stor stein. Dette skatte funnet ble lagt i jorden mellom år 945 og 1017 og inneholder 534 mynter fra England, 7 falske engelske mynter, 18 mynter fra Skottland, 2 fra Danmark, 16 fra Tyskland og en fra Bysants.

Ikke langt fra dette stedet skal det i tillegg være funnet 19 sølvmynter med relieff av Harald Hardråde datert 1046-1066. Litt nærmere vikingkorsene ble det funnet hele stykker av 19 norske mynter fra 1065–1080 som var lagt ned her. Altså kan en konkludere med stor handel og kontakt med utlandet under Erling Skjalgssons tid og senere vikingtid.

---

---

Sølvsmie fra vikingtid

På gården Sømme, rette nedenfor Erling Skjalgssons gård, i den sørlige viken av Hafrsfjord, ble det i 2013 funnet rester etter en finsmie som var i bruk i den første halvdelen av vikingtiden. Anlegget bestod av en bygning omgitt av avfallslag. I disse avfallslagene ble det funnet fragmenter av smeltedigler og støpeformer i tillegg til små nagler, stifter og hemper i jern samt flere verktøy knyttet til smedhåndverket. Det ble også funnet store mengder brente dyrebein og analyser viser at det trolig har vært smeltet sølv i denne smien. Brente dyrebein er kjent brukt i sølvarbeid idet karbonet i beina renser sølvet for urenheter.

Vi må til de store handelsplassene på Kaupang og Gokstad for å finne paralleller til smien i Sømmevågen.

---

Norges eldste landsby

Ikke mange hundre meter nord for vikingkorsene på Tjora er det blitt gjort mange og nøye arkeologiske utgravinger på grunn av veiutbygging og nye industribygg. De har funnet ut at her har Norges eldste landsby stått allerede 2000 år før vikingene, i bronsealderen. Men også fra vikingtiden mange hus som danner en slags landsby. Under er en kunstnerisk framstilling av hvordan det kunne ha vært.

Dessverre er det ingenting å se, men faller allikevel i sammen med bildet av Sola som vikingkommune. Det arkeologene skriver er at arkeologiske funn fra utgravingene langs Tanangerveien viser at områ­det har vært et viktig bosetningsområde i lang tid. Allerede for 4000 år siden, i yngre steinalder, bygget noen av de første bøndene i Rogaland sine langhus her på flaten. Det er faktisk funnet så mange bygninger fra denne tiden at det er blitt diskutert om begrepet gård er utilstrekkelig. Kanskje ser vi her utviklingen av den tidligste landsbyen som vi kjenner i Norge.

I dette området ble det funnet en båtgrav. Den var så lite markert i terrenget at den kun var synlig under flat mark. Med utgangspunkt i jernnagler etter båtens kjøl antar en at den har vært minst 7 meter lang. Den døde, som har vært en kvinne, fikk med seg to ovalspenner, syv spiraler i bronsetråd, en grønn glassperle, en perle i kvarts, en perle med sikksakkbord, en bronsepinsett, en kniv, en sigd, et spinnehjul og en nøkkel. På undersiden av de ovale spennene satt det fast rester etter tekstiler, hår, pels samt mindre beinfragmenter.

Graven kan dateres til perioden 965-1010, altså siste del av vikingtiden.