Oppe på høyden over Sande skole, på et åpent jorde ligger restene av en ødegård fra eldre og yngre jernalder (ca.350-1000 e.Kr.). Disse fornminnene ligger tett opp til boligbebyggelsen, men er fremdeles uberørt. Dette er er restene etter gårdstunet av den best bevarte ødegården fra folkevandringstiden (ca.350-550 e.Kr.) i Sola. Gården ligger på Sande, like ved dagens Sola sentrum.

Forrnminnet var ikke merket og Sola Historielag ønsket at folk i nabolaget skulle bli mer oppmerksom på dette historiske stedet som har vært bebodd i forskjellige perioder helt tilbake til år 350 e.Kr. Laget tok så kontakt med Rogaland Fylkeskommune for å sette opp skilt. De var positive til dette, men hadde ingen midler. Vi tok så kontakt med Sola kommine som støttet oss med utgiftene. Skiltet ble laget i samarbeid med Arkeologisk Museum i Stavanger.

Dette er et blant flere hundre slike forlatte gårdstun som er kjent fra Sørvestlandet. I den slake sørvendte skråningen kan du se fem hustufter, de tre største 10, 12 og 22 m lange. Husene var av tre med ytre steinvegger som isolasjon og med tak tekket av never og torv. Det lengste huset kan ha vært inndelt i flere rom med plass for husdyrene i nordenden og oppholdsrom for folk i sørenden

Folkevandringstidsgården:
Ut fra fjøset i det lengste huset går en geil et stykke nordøstover, to parallelle steingjerder som etter hvert skiller lag og går over i frittstående steingjerder som skiller innmarken fra utmarken. Ut denne geilen ble husdyrene drevet på beite. På innmarken var det åker og eng, og både nær husene og lenger borte bygde folk i løpet av den tiden gården var i bruk, både gravrøyser (14)og rydningsrøyser (35). Ser en godt etter, vil en også finne en kvadratisk steinlegging og en rektangulær kiste av steinheller.

Næringsgrunnlag og økonomi:
De som bodde her, var bønder. De hadde husdyr, både storfe og småfe, og kanskje hest. I åkrene dyrket de korn, mest sannsynlig bygg og havre. I tillegg kan de ha fisket og drevet fangst ute ved kysten eller i elvene på Jæren, og kanskje jaktet på småvilt i utmark og hei og i det som måtte være igjen av skog. Inne i husene ble det blant annet kokt mat, spunnet garn og vevd tøyer. Langt på vei har folkene her vært selvforsynte med det meste, men de kan også ha hatt forbindelser over havet til Kontinentet eller det angelsaksiske området i England.

Ødetid:
En gang på slutten av 500-tallet ble gården forlatt og liggende øde, som så mange gårder på den tiden.Vi vet ikke sikkert hvorfor, men bl.a. krig og ufred, klimaforverring, utpining av jorda, omlegging av gårdsdriften og pest er satt fram som forklaring.

Gjenrydding:
Etter å ha ligget øde i noen generasjoner, bosatte folk seg igjen i den solvendte skråningen. Dette kan ha skjedd i vikingtiden eller like før. Folk bygde da et nytt hus oppi de gamle tuftene omtrent der geilen går ut fra tunet. Samtidig utvidet de innmarken ved å forlenge geilen og flytte markagarden lenger ut. Det innhegnede området ble mer enn fordoblet i forhold til i folkevandringstiden. Hvor lenge folk bodde på gården etter dette, vet vi ikke sikkert, men kanskje ble den på nytt forlatt en gang etter Svartedauden vinteren 1349-1350 for aldri å bli tatt opp igjen.