Tenk deg å ha en jobb som du er forpliktet til å utføre. Så kommer noen utenfra og sier at du gjerne kan fortsette å gjøre det, men der du utfører oppgaven så river vi huset og der du bor så overtar vi bolighuset.

Omtrent slik kan det enkelt forklares hvordan sokneprest Lars Tjeldflaat opplevde det i 1940. Det var jo selvsagt tyskerne som gjorde dette. Men soknepresten sloss i mot og engasjerte seg sterkt og var ikke redd for å ta opp kampen mot tyskerne og forlangte at de skulle rive kirken forsiktig og ta vare på materialene.

Så ble prestegården overtatt av tyskerne og familien måtte flytte rundt omkring. Men soknepresten ga ikke opp. Etter at krigen var slutt var han svært aktiv i oppbyggingen og ikke minst å få reist en ny kirke.

Bilde: E. Ettrup