Beskrivelse

Her finner du innholdet i årboka. Den er til salgs på Sola og Tananger bibliotek samt hos Solabladet. Den kan også kjøpes på nett her.

Sola politistasjon. Av: Ottar Kjørmo

Allerede det første krigsåret ble det etablert en egen politistasjon på Sola. Hensikten var å regulere forholdene mellom de tyske okkupantene og de okkuperte områdene i Sola og de nærmeste kommunene. Skulle solafolk dra lenger enn tre mil fra kommunen, så måtte de skaffe seg løyve fra Sola politistasjon, som ble etablert på Grannessletten sommeren 1940. Mange ting var styrt av politistasjonen.

 

Sømme husmorskule og Dorthea Rabbe. Av: Birgit Jaastad

Dorthea Rabbe var den første bestyrerinnen på Husmorskolen på Sømme i Sola fra 1912, og hun hadde denne posisjonen til hun gikk av med pensjon i 1937, altså i 25 år. Husmorskolen på Sømme ble en  mønsterskole for andre lignende , takket være Dorthea Rabbe. Hun var svært opptatt av å bruke produkter fra hagen og skrev mange kokebøker. Det var mange unge jenter som lærte om husstell her på Sømme.  Dorthea Rabbe var svært aktiv i lokalmiljøet som politiker og i sanitetsforeningen.

 

Kåre Kvalvik – Utsirabuen som satte fart på Sola kommune. Av: Arvid Bærheim

Han ble født 1938 på Utsira og vokste opp på et småbruk. Han var skoleflink og tok lærerutdannelse i Kristiansand. Den første lærerjobben var i Fredrikstad, og i 1964 begynte han på Sola ungdomsskole der han ble rektor. Kvalvik hadde ingen ambisjoner om å bli politiker, men det ble til at han var ordfører i Sola 1980 til 1987. Dette var en god tid for kommunen, og de fikk blant annet bygget Sola kulturhus og Sola videregående skole.

Kultur og historie fikk et løft i Kvalviks ordførertid Han engasjerte seg å få tilbake det ene steinkorset på Tjora og gjenoppbyggingen av kirkeruinen på Sola.
Han var også veldig musikalsk og var medlem av Stavanger symfoniorkester og spilte der i mange år. Han var også med å starte Sola Musikkskole.

 

 

Ein mørk dag på Sola: Den 10. juli, 1953, Flykollisjon over Gimra-myra.  Av:  Av Martin T. Hovland og Knut Lande

Under den kalde krigen på 1950-tallet var det stor flyaktivitet på Sola. Og den økte stadig. Det var daglige øvelser med de nye Thunderjet flyene. Pilotene måtte få trening i alle typer operasjoner, slik at de kunne håndtere all mulige situasjoner.  Selv om dagen startet bra så skulle dette bli den verste dagen i flyplassens historie. En Thunderjet og et amerikansk transportfly av typen C-47 Dakota kolliderte og flyene datt ned i Gimra myra. 11 mann omkom.

 

 

Håland- gården som ga vårt første kommune navn. Av: Tor Erik Hansen

I dag er vi vant til navnet Sola kommune, men faktisk er navnet ikke veldig gammelt. Den 1.juli 1930 skilte Sola og Madla lag i det som før hadde navnet Håland herred. Sola kommune og Madla kommune ble opprettet. Men hvorfor var Sola sammen med Madla og hvorfor fikk vår kommune eller herred navnet Håland etter en liten gård langt sør i kommunen? Hva var spesielt med denne gården?

Håland ligger på en høyde sør i kommunen vår og har en spesiell historie. I dag er dette en helt vanlig gård, men forhistorien er annerledes.

 

 

«Små gyldne åkerstrå»- glimt fra kornproduksjonen gjennom tidene.  Av: Tormod Lauvvik

Ditt første måltid i dag, var sannsynligvis laget av korn. Solabonden var en av de første i landet som etablerte gård og skaffet seg mat fra korn. Etter en tidlig start i Midtøsten, kom korndyrkingen omsider til Sola. Rogaland skal ha fått navn etter folkegruppen rygene. Det skal rett og slett bety korndyrkere.

I denne artikkelen får du vite hvordan ulike faktorer har påvirket korndyrking i Sola og området rundt. Tekniske framskritt, så vel som vær, gjødsel, transportmuligheter osv. har hatt betydning for korndyrking.

 

Spor etter mennesker i skjærgården utenfor Sola.  Av: Atle Skarsten

Ser du utover havet fra Sola vil du se en øy, men hvor godt kjenner du disse øyene og historien om dem. På nesten hver eneste øy og holme i skjærgården utenfor Sola finner vi derfor spor etter menneskelig aktivitet.

I denne artikkel tar forfatteren for seg de fleste øyene i skjærgården utenfor Sola. Han starter i Tananger for så å dra sørover langs kysten og så vestover, nordover og til slutt østover.

 

 

 

Lars Johan Tjeldflaat, sokneprest i Håland gjennom 28 år i vanskelige tider. Av: Per Inge Ruud

Sogneprest Lars Tjeldtflaat var både fryktet og elsket. Han kom til Sola i 1927 og flyttet i presteboligen på Sømme. Tjeldflaat engasjerte seg på mange områder. Ikke bare det som lå innenfor det kirkelige felt opptok ham, han var også engasjert politisk og påtok seg mange verv. I begynnelsen slet han en del og ønsket seg vekk, men ble værende.

I den tiden han var sogneprest hadde vi de harde tredveårene, krigen med rivingen av kirken og etterkrigstiden med oppbyggingen av samfunnet i Sola. Hele tiden spillte Tjeldflaat en viktig rolle og han frontet ofte tyskerne under krigen.

 

Rednings-legenden ‘SEA KING’ – takker av fra Sola. Av: Martin Torvald Hovland og Knut Lande

Onsdag 2. september, 2020 var den siste operative dagen for Redningshelikopteret ‘Sea King’ fra Sola Flystasjon.  Den siste maskinen som hadde operert ut fra Sola skulle nå forflyttes til Rygge før den blir endelig pensjonert, etter ca. 50 års tjeneste for det norske folk og andre. Helikopterredningsskvadronen 330 på Sola utførte til sammen 7742 redningsoperasjoner med Sea King i perioden 1973-2020. Det er altså ca. 165 operasjoner i gjennomsnitt per år.

I artikkelen får vi innblikk i hva denne sliteren har vært igjennom og de viktigste hendelsene.

 

 

Historiske epidemier og pandemier i Sola. Av: Inge Røyneberg

Med dagens Covid 19 pandemi som herjer kan man få et inntrykk av at epidemier er noe som forekommer sjelden, men faktum er at vi har hatt mange pandemier og epidemier både her i Sola og i resten av Norge opp gjennom hele historien. Opp gjennom historien har vi hatt mange epidemier og pandemier også i Sola. Den mest kjente er nok svartedauden, da 2/3 av alle i Sola døde.

Men vi har hatt andre som kolera, skarlagensfeber, tyfoidfeber, turberkulose og spanskesyken. Vi vil i denne artikkel lære hvordan den rammet lokalsamfunnet her.

 

Erling Skjalgssons siste dag. Av: Tor Erik Hansen og Atle Skarsten

Erling Skjalgsson, Solas store sønn, var en mektig viking høvding. Han er en av de det er skrevet mest om i Snorre Sturlassons saga, Heimskringla. Men han fikk en dramatisk slutt på livet da han ble drept på Bokn den 21. desember 1028. I denne artikkelen skildrer de to forfatterne hva som hendte denne dagen med forfølgelsen og bakholdet. Det endte med at Erling ble lurt i bakhold og drept av en av kong Olav Haraldssons menn.

I artikkelen bevises også at stedet var på Bokn og ikke Sokn slik historikerne mente.

 

 

 

Sola ble satt på kartet. Av:Ove Tobias Gudmestad

Det første trykte kartet over Nord-Europa ble laget av dansken Claudius Clavus i tidsrommet 1425 -1439. Olaus Magnus som en tid var erkebiskop i Uppsala, ga 1539 ut et kart ”Carta Marina” over Norden. Men kartet inneholder få detaljer. Etter hvert kom mer detaljerte kart hvor en kan kjenne seg igjen.

Forfatteren tar oss gjennom en reise med mange gamle kart som dekker området vårt.

 

 

 

Vannforsyningen i Sola Kommune. Av: Per Skjørestad

Egentlig kunne tittelen på denne artikkelen vært «Vann», da vann og vannforsyningen til Sola alltid har vært en utfordring. Det har vært flere vann i kommunen, men vannkvaliteten og det at de ligger veldig lavt at det var vanskelig. Vann til drikking, vasking og til å slokke branner måtte importeres. Vannforsyningen i et bygdesamfunn skjedde vanligvis via brønner, med tilknytning til grunnvann som lett ble forurenset av virksomheter mv. Det måtte derfor finnes andre løsninger, og da i form av vannverk.

I Sola tok det langt tid før en hadde skikkelig vannforsyning som blir belyst i artikkelen.

 

 

Alvasteinen, en gudestein på Myklebust. Av: Tor Erik Hansen

Rett bak den nye Rema butikken på Myklebust ligger en kjempestor stein. Steinen er fra gammelt av, blitt kalt Alvasteinen og det er ikke uten grunn. Steinen har kanskje i tusen år eller mer hvert et symbol på noe spesielt, noe overnaturlig kanskje gudelig. Steinen har mest sannsynlig vært et religiøst sted for folkene som bodde her opp gjennom årtider helt tilbake til steinalderen.

I nærheten av steinen er det gravd ut flere hus fra to perioder. Den eldste fra 3000 til 3800 år siden og den andre som er fra 1500 til 1900 år siden.