Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne historien som handler om Olav Tryggvasson og hans liv som til slutt førte ham til et kjempebryllupet på Sola.

Olav Tryggvason, oldebarn av Harald Hårfagre og født ca. 965. Faren var nettopp drept av Gunnhildsønnene, sønnene til tidligere Kong Eirik Blodøks. For Gunnhild var Olav fremdeles en trussel til å ta makten fra sønnene hennes, selv om han var spebarn. Moren til Olav, Astrid, ble forfulgt av Gunnhildsønnenes menn. Astrid med Olav på armen, måtte flykte og reiste først til faren Eirik på Obrestad.

Men det viste seg at her heller ikke var sikkert og hun måtte flykte videre til Sverige og endte deretter til slutt opp i Gardariket (Russland). Her vokste Olav opp hos Kong Valdemar og ble en stor kriger. Men Olav var rastløs og reiste videre til Vendland (Polen). Her møtte han enken og kongsdatteren Geira, datter til kong Burislav. Han oppholdt seg her i flere år. I sammen med kongen drev de og plyndret områdene i Østersjøen, blant annet Skåne, Gotland og Danmark. Men Geira døde tidlig og for Olav var dette leit og han reiste videre.

Først til Russland og så til England etter å ha plyndret Frankrike. I England ble han gift med Gyda, enke etter en jarl på engelske kysten. Olav fikk enda ikke roen til å bosette seg og fortsetter sine raid. Hele tiden ønsket han seg hjem til Norge. Konen Gyda hører vi ikke mer om.

Olav blir konge i Norge i år 996. Men det er egentlig kong Olavs tredje kone som starter historien som faktisk endte med Olavs fall ved Svolder. Hun var dansk kongsdatter og søster til kong Sven Tjugeskjegg av Danmark. Denne Tyra Haraldsdatter, datter til kong Harald Gormson skulle egentlig vært gift med kong Burislav av Vendland. Som vi ser over var han tidligere svigerfar til kong Olav.

Tyra strigråt ved bryllupet, men ble tvangsgift for hun likte ikke å bli gift med en mye eldre mann. Men unnskyldingen var mer at han ikke var kristen. Det fortelles at hun ved giftemålet allikevel fikk all eiendom som Burislavs datter Gunnhild hadde. Dette var en avtale mellom Sigvalde jarl, leder for Jomsvikingene og kong Svein for å slutte forlik med danskene. Hun var nå var gift med broren til Tyra, kong Svein Tjugeskjegg av Danmark. Tyra bodde der kun i syv dager og nektet å ta til seg føde. Hun flyktet så over til Danmark, men var redd sin bror og flyktet derfor videre til Norge.

Hun kom til slutt til Trondheim hvor hun møtte kong Olav. Hun tryglet ham ydmykt om nåde og ba ham om å gi henne trygt opphold i riket sitt. Det er hva som skrives om dette : ”Sødmen i hennes vesen, den sjeldne skjønnheten, elegansen hun talte med, alt dette forskjønnet henne, og i tillegg kom den svære formuen hennes, og på grunn av fromheten de to delte, ønsket Olav selv å gifte seg med henne.” De ble så gift ca. år 998 i Trondheim i et stort bryllup. Men det er helt klart at forholdet mellom den danske kongen og kong Olav ikke ble bedre etter dette.

Men før dette hadde Olav vært på frierferd til dronning Sigrid Storråde i Sverige, som nå var blitt enke etter kong Eirik. Han døde på et mystisk vis. Etter dette hadde flere konger og jarler fridd til henne. En av disse var kong Harald Grenske i Viken, far til den senere kong Olav Haraldsson. Kong Harald Grenske var hos dronning Sigrid samtidig med en kong Wsevolod. Han var østfra i Gardariket. De møtte dronningen for å fri til henne, begge to. Men hun likte dem ikke og brant dem rett og slett begge inne i gildehallen etter at de var blitt skjenket fulle.

Kong Olav Tryggvasson reiste også for å fri til henne. Alt ble ordnet og kong Olav sender en armring av gull i gave. Det viser seg at ringen var falsk og Sigrid nekter å gifte seg med ham. Han ble arg og slår henne i ansiktet med en hanske og han sier.” Hvorfor skulle jeg gifte meg med deg, din hedenske tispe?” og hun svarer: ” Denne krenkelsen kommer en dag til å bli din bane». Hun gjør nå alt for å hevne dette. Kong Svein Tjugeskjegg, kong Olavs motstander, er nå blitt enkemann og gifter seg med Sigrid. Eirik Jarl fra Trøndelag som hadde mistet sin makt og rettigheter til kong Olav er blitt gift med Gyda, datter til kong Svein. Svenskekongen som er Olav Sveakonge er sønn til Sigrid. Så med familiebånd planlegger hun nå en grusom hevn over kong Olav.

Tilbake til Trondheim i år 1000. Sødmen mellom Olav og Tyra varte ikke lenge. Hun var veldig deprimert etter at de hadde mistet en sønn tidlig og hun klaget på alt og alle. Blant annet klaget hun til kongen og sa at ikke var som hennes far som turte å reise utenlands og sloss, blant annet her i Norge. Hun minnet Olav ofte om hvor fattig og trengende hun var blitt, og hvor uverdig og urettferdig det var at hun hadde mistet sine eiendommer i Vendland. Hun sutret videre om at kong Olav var en feiging som ikke våget å

dra gjennom Øresundet av frykt for Svein, bror hennes, for å få veitslene sine tilbake og hevde sin myndighet. Olav ble selvsagt fornærmet av dette og: ”Aldri om jeg er redd for å dra på grunn av bror din, Svein. Men om vi møtes, skal han vike først.” Et svar akkurat som ventet av en konge.

Etter bruddet med dronning Sigrid og hennes giftemål med kong Svein Tjugeskjegg så aner kong Olav at her må han gjøre noe. Han må prøve å få til et familiebånd med motparten. Han hadde allerede giftet vekk den ene søsteren til Erling Skjalgsson og prøver nå å få til en ordning for den andre søsteren Ingebjørg.

I Sverige nærmere bestemt i Gøtaland sitter en veldig populær og dyktig jarl ugift. Han heter Ragnvald jarl Ulvsson. Ragnvalds far Ulv, var bror til dronning Sigrid Storråde. Men kong Olav har hastverk, han vil til Vendland og hente dronning Tyras veitsler. Hvordan får han da til å gifte søsteren bort før han drar.

Her kommer svogeren og frenden, Erling til hjelp. Kong Olav kaller ut hæren og da kun de beste. De som skulle føre skipene, ble valgt med omhu. Ingen ble tatt med som var over 60 eller under 20 år. De setter av gårde sørover langs kysten. Om bord i det nye kjempeskipet til kong Olav, Ormen Lange, står også Ingebjørg. Hun skulle giftes bort på Sola. De sier om henne at hun var en vakker kvinne, vennlig og gavmild, lett å nærme seg, sjarmerende å snakke med, og intelligent.

Da de runder Stad møter de den andre delen av hæren med Erling Skjalgsson i spissen. Du snur alle mann og seiler mot Sola og Hafrsfjord. Erling i forveien for å forberede gjestebud. Ragnvald Ulvsson, jarlen fra Gøtaland hadde også reist til Sola. Faktisk var dette ikke første gangen Olav var på Sola, for 4 år tidligere var det også brylluo her da søsteren Astrid giftet seg med Erling Skjalgsson.

Ved hjelp av utsendinger hadde jarlen forsøkt å få i stand et bryllup med Ingebjørg. Kong Olav med hele følget sitt ankommer så Sola. Der ble han tatt imot av Erling med et storslagent gjestebud som varte i lang tid. Men de hadde et problem, Ragnvald jarl var ikke kristen Han måtte gå over til kristendommen sammen med hele følget sitt. Da det var gjort og han hadde lovet å omvende folk som var underlagt ham, fikk han først kongens, så Ingebjørgs godkjennelse. Etter dette ble gjestebudet utvidet og gjort om til bryllupsfest, og fortsatte med stor stas. Tenk dere hele hæren som var utkalt, får være med på bryllupsfesten. Historikerne har antatt at det kan ha vært 3000 mennesker i dette ”nesten” kongelige bryllupet i tillegg til alle lokale som var med.

Etter bryllupet reiser så kong Olav og Erlings Skjalgsson til Vendland og Svolder med 60 skip.