Vikingtiden starter
Vi er kommet til år 793 og er fremdeles i hva arkeologene kaller jernalderen. Stedet er en liten øy i Nord-England, ca100 km nord for Newcastle, den nakne og forblåste øya Lindisfarne. Det er kun mulig å komme ut til øya via sjøen eller over land to ganger i døgnet. Dette på grunn av den store tidevannsforskjellen. Dette stedet hadde da allerede i mange år vært lovprist som et av kristendommens kraftsentre. Her sysler fredelige munker med sine vanlige gjøremål. Datoen var 8. juni. Men så, plutselig og uten forvarsel, blir dette idylliske og fredelige stedet angrepet.
Dette vikingraidet mot Lindisfarne i 793, som antagelig ble utført av norske røverbander, blir generelt betegnet som innledningen på vikingtiden. En vet jo ikke om dette har noe med Sola å gjøre, men det er starten på en ny viktig periode i Solas historie, vikingtiden.
Vi vet fra Solas tidlige historie at vi her har hatt en form for marinebase. Vi vet også at det har vært kontakt mellom Sola og England, noe vi spesielt ser av alle gravfunnene med gjenstander fra de britiske øyene. Høvdingsamfunnet på Sola hadde utviklet seg i flere hundre år før angrepet på Lindisfarne. Her lå alt til rette for det som så skjedde. Dyktige sjøfarende seilte over Nordsjøen i unike spesialbygde fartøyer og drev stort sett handel, men en kan selvsagt ikke unngå at noen ranet og stjal i stedet for å bytte til seg.
Vikingtiden er kanskje den viktigste perioden i Solas historie. Historien fra denne perioden er heldigvis nedskrevet i sagene som gjør at hendelser relatert til steder og folk er godt dokumentert. Dette fører da opp til slaget i Hafrsfjord i år 872 e.Kr. altså ca. 80 år etter angrepet på Lindisfarne. Dette er på en måte når vikingtiden starter her til lands.
At slaget i Hafrsfjord stod i år 872 var ingen tilfeldighet. Det har heller ingenting med å gjøre at Harald Hårfagre skulle innynde seg den fagre Gyda for samtidig å la håret gro. Den delen av historien er en oppdiktet eventyrfortelling av Snorre. Hvorfor slaget stod akkurat i år 872 er heller ikke bare en tilfeldig handling som startet med at Harald først arvet sin far Halvdan, eller mer korrekt sin mors kongedømme i Sogn. Senere arvet han deler av enten Agder eller Viken, sagaene er ikke helt enige her. Men den historien vi alle har lært som forteller at slaget i Hafrsfjord var et slag for å samle Norge er på en måte er korrekt.
For å forklare hvorfor at året 872 ikke er tilfeldig må vi starte ca. 100 år før slaget, i år 771. Da ble Karl den Store konge av det Frankerske riket, et område som dekket mesteparten av dagens Frankrike og de vestlige regionene av Tyskland. Senere utvidet han sitt kongedømme da han i år 800 av Pave Leo III ble kronet til keiser av det tysk-romerske riket. Dette riket omfattet mesteparten av dagens Tyskland, Tsjekkia, Østerrike, Slovenia, Belgia og Luxembourg, og inkluderte store områder i dagens Polen og deler av Nederland og Kroatia, samt deler av Frankrike og Nord-Italia. Faktisk et lite EU.
Men Karl den Store hadde også fått i oppdrag av paven å kristne Europa med de midler som måtte trenges. Kristningen hadde nemlig stoppet opp etter Romerrikets fall. Det mest naturlige var å fortsette nordover mot Danmark og Daneriket og sørover mot Spania. En skal her legge merke til at Danenes rike ikke bare omfattet Danmark, men også kystområder av Norge fra Lindesnes til Svenskegrensen samt østkysten av Sverige.
Flere ganger sendte Karl den Store utsendinger (782, 798) for å forhandle med Danene. Samtidig som Danene og da selvsagt også nordmennene lenger nord følte seg truet, begynte de selv med mottiltak som små effektive angrep fra sjøen mot Frankerriket og England. Karl den Store hadde nemlig ingen marine flåte så de var sårbare fra sjøen. Mange av disse raidene blir bare betegnet som barbariske viking angrep, men var mer som et selvforsvar. Vikingene var ikke verre enn andre. For eksempel Karl den Store, hogg hodet av 4500 saksere på en dag etter først å ha døpt dem, slik at sjelene deres kunne finne frelse.Han tvangsforflyttet også flere tusen med slavisk bakgrunn fordi han ønsket annen etnisk bakgrunn i sitt rike. Allikevel ble han gjort til helgen på 1200-tallet. På grunn av trusselen fra sør hadde nå Danene bygget seg opp en stor og sterk marine og landhær for å forsvare seg. Karolingerriket som riket ble kalt ble holdt i sammen helt til år 843, da sønnesønnene til Karls den Store ikke klarte å bli enige og rike ble delt. De hadde nok med å styre sine deler av riket så angrep mot nord var nå ikke så aktuelt.
Danene som fremdeles har en stor hær begynner nå også å se seg om etter nye land. I 866 reiser en stor dansk hær til England, den er i ettertid blitt kalt ”The Great Army” (den store hæren). I flere år oppholder denne hæren seg i England og bosetter seg og har hovedkvarter i York. I perioden fra 866 fram til 880 angriper de stadig nye steder i England og i året 871 får de nye forsterkninger slik at hæren hjemme i Danmark, må nok være sterkt redusert.
Dette vet Harald Hårfagre og han nytter nå anledningen til å få hele Norge under seg. Slaget i Hafrsfjord ble det endelige vendepunktet.
Flere artikler fra samme kategori: Vikingtiden
-
Finn spor etter vikingene i Sola!
Kategori: Vikingtiden
Bildet over er et flott vikingsverd funnet på gården Byberg. I dag på Arkeologisk Museum Stavanger. Spor etter vikingene og vikingtiden, som var her for 1000 år siden er ... -
På spor etter vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Hvor finner du spor etter ham i dag? -
Slaget i Hafrsfjord, da Norge ble et rike.
Kategori: Diverse
Ytraberget, selve symbolet på slaget i Hafrsfjord -
Spor etter vikingene rundt Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
Av: Tor Erik Hansen, Sola Historielag Ordet viking kjenner alle store eller små. Ordet er sterkere enn fjord, fjell og flott natur. Rundt Hafrsfjord er... -
Slaget i Hafrsfjord
Kategori: Vikingtiden
-
Sote jarl som døde i slaget i Hafrsfjord og skal være begravd i Sothaug på Jåsund
Kategori: Vikingtiden
Ved innløpet til Hafrsfjord, på Jåsund siden, ligger det som en gang var Nord-Jærens største gravhaug. Den har en gang vært hele 40 meter i diameter og 5-6 meter høy. Dessverre er haugen blitt ødelagt av gravrøvere og utgraving på 1800-tallet. En lignende haug (Mjughaug) har ligget på motsatt sid... -
Hva skjedde i Sola etter år 872?
Kategori: Vikingtiden
-
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
Vikinghøvdingen Erling Skjalgsson hvem var han? Han ble født ca. år 963 og døde i år 1028, 65 år gammel. Hvem faren var, er litt uklart. En saga skriver Toralv Skjalg, mens foredragsholderen mener det er feil, og faren het Skjalg. Bl.a. står dette i en saga: «En gang da S... -
Erling Skjalgsson blir nevnt første gang
Kategori: Vikingtiden
I 1996 arrangerte Sola Kommune Erling Skjalgssons jubileet til minne om at det var tusen år siden Erling for første gang dukket opp i sagaene. Men dette er kun basert på Snorre’s Heimskringla, fordi han er faktisk nevnt syv år tidligere i en saga som enda ikke er oversatt til norsk, nemlig Flat... -
Runesteiner med Sola historie risset inn
Kategori: Jernalderen
Se liste over. -
Hvem var far til Erling Skjalgsson
Kategori: Diverse
Innledning Erling Skjalgsson den mektige hersen, vikinghøvdingen og kongens lendmann, som bodde på Sola, har de fleste hørt om. Han var gift med søsteren til kong Olav Tryggvasson, venn med flere konger og som falt til slutt i kamp mot kong Olav Haraldsson, senere Olav den Hellige. Han ... -
Olav Trygvasson gifter bort søsteren
Kategori: Vikingtiden
Olav Tryggva... -
Hvem var Astrid?
Kategori: Vikingtiden
Hvem var denne Astrid som ikke ville gifte seg med Erling Skjalgson. Kan vi finne mer ut om henne? For sett med Sola øyne, så var den handlingen som Astrid gjorde på Gulatinget i år 996 arrogant. Hun nektet å gifte seg med Erling en av landets me... -
Livet på Sola under Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
I Snorre kan vi lese følgende om Erling Skjalgsson; ”Erling var ofte på hærferd om sommeren og skaffet seg midler, for han holdt ved på den gamle måten med raus og storslått levevis, enda han hadde mindre inntekter og de var vanskeligere å få inn enn i kong Olavs dager, mågen hans. Erling var... -
Kongelige byllup på Sola
Kategori: Vikingtiden
Kongesagaene heter de viktigste sagene våre. De handler om våre vikingtids konger og deres liv. Ofte er det mange forskjellige konger med historiene. Fortellingen blir på en måte som å spille kort med både konger, damer og knekter. Ofte er dette nesten som en såpeopera. For eksempel denne histori... -
Lendermannen Erling Skjalgsson
Kategori: Vikingtiden
At Erling Skjalgsson var øverste leder for over 10 000 soldater vet ikke folk flest. Den normale oppfattelsen var at han var en mektig høvding som satt på Sola. I en saga fortelling som varer i ca. femti år, hører vi om hans strid og vennskap med landets konger og overhoder. Han er ikke skvetten ... -
Erling alliansebyggeren
Kategori: Vikingtiden
”Konge mellom jarlar” kaller Torgrim Titlestad en av sine bøker om Erling Skjalgsson. Dette fordi det i perioden fra år 1000 til 1016 var det ingen konge i landet og Erling var den ubestritte lederen av hele vestlandet og deler av sørlandet. Selv Snorre beskriver Erling Skjalgsson med stor respek... -
Erlings makt
Kategori: Vikingtiden
Erling var ikke bare en stor høvding og en mann med makt fordi han hadde en egen hær. Erling benyttet seg også av at Sola faktisk er meget strategiske plassert geografisk. Hoved-t... -
Erlings siste dag 21.desember 1028
Kategori: Vikingtiden
«Tomasmesse før jul la kongen ut fra havna straks ved daggry; da var det fin bør, men nokså kvast. Så seilte han nordover omkring Jæren. Det var vått vær og litt skoddedrev. Det gikk straks bud landvegen over Jæren at kongen seilte utenfor. Da Erling ble var at kongen kom østfra, lot han blåse he... -
Erling sin skjebne ble kong Olav Haraldssons sitt fall
Kategori: Vikingtiden
Hva mente egentlig kong Olav med det han sa etter at Aslak Fitjaskalle hadde hogd øksa inn i skallen til Erling Skjalgsson. I følge Snorre sa Olav: “ Bare hogg du din elendige tosk ! Nå hogg du Norge av hendene på meg.” Aslak svarte: ”Jeg trodde jeg hogg Norge i hendene på deg nå!” Allerede da så... -
Astrid, dronning bestemoren
Kategori: Vikingtiden
På en av de andre sidene står det en beskrivelse av Astrid, gift med Erling Skjalgsson, søster til Olav Tryggvasson og hennes imponerende ætt. På far siden var det rette blodsbånd helt til Harald Hårfagre og på mor siden fra den mektige Vikingkåre ætta og til sagnkongen Ragnar Lodbrok. Prinsippe...
